No Country for Old Men
Det er med stor glede jeg ønsker -brødrene velkommen tilbake. Denne gangen nærmer de seg en av de få veletablerte sjangerne de vel ikke har utforsket ennå, nemlig western. Dette er ikke en western i klassisk forstand, men det er nok av hatter, pistoler, hester og sterke stillferdige menn til å rettferdiggjøre den merkelappen. Sammenligningen med Fargo er slett ikke fjern, men No Country for Old Men er betydelig mørkere. Ikke nødvendigvis i dialog, men absolutt tematisk. Dessuten er snøen byttet ut med tørre sletter i Texas og to fjollete vinningsforbrytere er byttet ut med ondskapen selv.
Det handler om den uunngåelige døden. Både den rent fysiske, altså avslutningen av livet, men også døden personifisert, bedre kjent som Anton Chigurh. Når Llewellyn Moss () bokstavelig talt snubler over en narkotikahandel som har gått galt og finner en koffert med penger, får han nemlig Herr Chigurh i hælene. Chigurh er en
les restenDVD-anmeldelse: The Ipcress File
En agentfilm som kom ut i 1965 ville måtte regne med å bli sammenlignet med James Bond-filmene. Skuespilleren i hovedrollen ville selvsagt også ubønnhørlig bli målt mot Sean Connery. Fallhøyden for et seriøst filmprosjekt var dermed relativt stor, da et forsøk på å kopiere Bond i stil og uttrykk kunne blitt totalt mislykket. Så hva gjør man? Jo, man skaper en helt egenartet karakter fremfor å forsøke å surfe på den Bondske suksess. Ettertiden har vist at det nok var et klokt valg.
Harry Palmer (det var det kjedeligste navnet de kom på) drev med helt andre ting enn s James Bond. Mens sistnevnte reddet verden i Thunderball, fikk den bebrillede Harry i oppgave å forhindre hjernevasking av britiske forskere. Et litt mer regionalt oppdrag og en kanskje ikke fullt så verdensvant karakter til tross, man har likevel ikke kunnet dy seg for å drysse litt glamour